Gå til hovedinnhold

Like muligheter for gutter og jenter i barnehagen?

I barnehagenes T1 og T2 undersøkelse fra FLiK prosjektet, vises en signifikant forskjell på jenter og gutters opplevelse av trivsel. Det er også forskjell mellom kjønnene på faglig utbytte. Jentenes språklige ferdigheter vurderes høyt og de blir vurdert som sosiale barn med en god atferd. Guttene får mer nedslående resultater. Når vi snakker om likestilling i 2016, så er det kanskje guttene som bør få mesteparten av vår oppmerksomhet? 

NIFU har gjennomført en undersøkelse for å finne ut status i barnehagenes arbeid med likestilling mellom kjønnene. 

Selv om rammeplanen er under revidering, vil formålet bestå. Rammeplanen sier: 
Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter.

Hvordan er barnehagen med på å danne barns identitet som jenter og gutter? Det er lett å behandle barn kjønnstereotypt uten å mene det. Det fant de også ut i dette spennende doktorgradsarbeidet i Sverige. Er det slik at jenter får høre at de har englehår og fine støvler, mens guttene får høre at de er sterke og tøffe på håret? Og hva med de barna som ikke passer helt inn i jente- og guttekategoriene? De som forstyrrer vår (og foreldres) forutinntatte oppfatninger av kjønn? Sikrer vi like gode utviklingsmuligheter for ALLE barn?


Observasjoner i barnehager der man tilogmed var bevisste på å ikke behandle barn ut fra kjønn, fant likevel en forskjell på hvordan man bekreftet barn. Jentene ble i større grad omtalt og behandlet som en gruppe, og guttene blir oftere sett som enkeltindivider. 


Skaper slik praksis et godt læringsmiljø? 


Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis