Hele barnet - hele løpet; mobbing i barnehagen

Er det noe FLiK satsingen har lært oss i Kristiansandsbarnehagen (og -skolen), så er det hvor tett sammenheng det er mellom faglige prestasjoner, trivsel og de ansattes rolle. Barnehagen skal være et sted alle barn trives! Et barn som ikke trives i barnehagen er en varsko på at noe er galt i barnets læringmiljø. Et barn som ikke trives i barnehagen får ikke utnyttet sitt læringspotensiale på de grunnleggende viktige områdene som utvikles i barnehagealder. Dårlig trivsel og lite tilgang på lek gir fare for en dårlig utvikling av selvfølelse og dårlig tilgang på den læring som foregår i leken. Så grunnleggende viktig er leken, - og så viktig er det at alle barn får bli med å leke!

Mobbing i barnehagen har inntil for få år siden vært et tema mange barnehageansatte unngikk. Fredag 11. desember ble rapporten fra forskningsprosjektet Hele barnet, hele løpet; mobbing i barnehagen lansert. Den er et resultat av tre år med forsking og samarbeid mellom Universitetet i Agder, Sørlandet sykehus/ ABUP, Kristiansand kommune, FUB og FUG.

Forsker David Lansing Cameron fra UiA fant i sin forsking at mange voksne bagatelliserer problemet med mobbing i barnehagen. De har også et negativt syn på de som mobber eller blir mobbet.
Han viste til utsagn som: -"Jeg synes at barnet som mobber har litt skyld selv".

Forsker Anne Helgeland har intervjuet barna i denne undersøkelsen. 18 av de 32 barna visste hva mobbing var. Blant de ansatte sier 67 prosent at det forekommer mobbing i deres barnehage, men forskerne fant at minst 1 – 2 barn blir systematisk utestengt fra lek i hver barnehage. "Å erkjenne at mobbing finnes i barnehagen er jo i konflikt med normen om at alle skal leke med alle og alle skal ha noen å leke med. De voksnes blikk og nærvær er helt avgjørende for å sikre at alle blir inkludert i lek og vennskap", sier Helgeland.

Denne forskningen har lansert en ny definisjon på mobbing sier forsker Ingrid Lund:
”Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet”. Det å ha en venn, å få være med i leken og å trives og glede seg til å gå på barnehagen er avgjørende for barns utvikling. Dette er viktig forskning som vi håper blir kjent og får betydning for alle som har med barn å gjøre. Les mer på Foreldreutvalg for barnehagen sine sider HER!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen