Observasjon i barnehagen

De fleste barnehager har metoder for å sikre seg at de kjenner barnas behov og hva de liker og mestrer. Debatten om kartlegging har foregått i lang tid og har i stor grad handlet om hva som er nødvendig å kartlegge og hvor mye tid det skal ta. Det er relativt stor enighet om at når vi vet hva barna mestrer, hva de liker og hva de strever med, først da kan vi vite hvordan vi skal jobbe i barnehagen for å gjøre de rette tingene.

Barnehagen skal oppfylle Rammeplanen og de oppdrag samfunnet har gitt oss, og det skal vi gjøre for hvert eneste barn. Hvilke metoder og hvor systematisk vi jobber er i stor grad opp til barnehagen selv. Noen hevder at de er glad at ikke kirurgene eller tannlegene gjør det samme!

I arbeidet med FLiK satsingen skal de ansatte i barnehage og skole, gjennom systematisk arbeid, sikre seg at man vet, mer enn at man synes og tror. Alle som jobber i barnehage vil kunne si noe om mestring, egenskaper og ferdigheter hos de barna de har ansvar for. Spørsmålet er hvordan de har fått denne kunnskapen! Ser de barna hver dag i lek og rutinesituasjoner og synes dermed kjenner de? Eller har de bestemt seg for å se etter noe spesielt og går gjennom hele barnegruppa på leting etter - vennskap, språklige eller motoriske ferdigheter? I så fall, hvor systematisk er den gjennomgangen, hvilke verktøy brukes?

I Kristiansand har vi utviklet "Se meg" skjemaene for alle førskolebarn. Veldig mange barnehager bruker disse. De flerspråklige barna observeres med "Minokart". Disse sendes videre til skolen etter foreldrenes samtykke. Mange barnehager bruker TRAS. Noen bruker dette på alle barna, andre bruker det bare på de barna som de trenger å vite litt mer om.

En observasjonsmetode utviklet i et samarbeid med blant annet Bretvedt Kompetansesenter har fanget vår interesse. Flere barnehager bruker kanskje dette allerede. Et skjema for observasjon av tidlig kommunikasjon er laget med tilhørende veiledning. Det heter "Å by barnet opp til dans". Psykolog Jan Mossige, Statped har vært bidragsyter i utviklingen av det såkalte Danseskjemaet og forteller at det tar to minutter å fylle ut skjemaet. Målet med dette verktøyet er å bidra til å kartlegge barnets engasjerbarhet og dermed de ansattes språklig engasjement.

Virker dette spennende kan både skjema og veiledning bestilles her!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen