Gå til hovedinnhold

Slow Bridge? Kunstprosjekt med barn og unge.


Barn og unge i Kristiansand inviteres til å  være med i kunstprosjektet «Slow Bridge» - med idé og konsept av kunstner Anna Berthelsen, inspirert av Tall Ships Races i 2015. Målet er å utsmykke undersiden av broen i Gravane fra Kvadraturen til Odderøya med fliser, dekorert av barn fra Kristiansand i alderen 0-16 år. Verket blir stående permanent etter Tall Ships Races er avsluttet.

Alle barn og unge i kommunen inviteres – og vi håper på minst 5 000 deltakere! Vi har tro på at det vil bety noe for de som deltar på dette prosjektet. Her kan man gå på jakt for å finne igjen sin egen flis i det store kunstverket!  Barna skal være med å skape et område de kan være stolte av, hvor vi kan stoppe opp og ta oss tid til refleksjon, og nyte barnekunst i et totalrenovert Gravane. Navnet på barnehager og skoler som deltar, vil bli synliggjort i tilknytning til kunstverket.   

Slow Bridge gjennomføres av Cultiva Ekspress og en arbeidsgruppe fra UiA og oppvekstsektoren i Kristiansand kommune. Anledningen er i første omgang The Tall Ships Races, men også Kristiansands nye satsing på å være BARNAS BY. 

Prosjektkomiteen for Slow Bridge. Fra venstre: Kristin M. Rosen, Åse Pauksen, fra Oppvekst, Kristiansand kommune. Kunstner Anna Berthelsen sammen med kunststudentene Monica Klungland og Siri Sødahl fra UiA.
Begrepet SLOW er kjent fra hele Europa som et begrep innenfor flere gengre. Slow City og Slow Food er noe av de mest etablerte. Kunstprosjektet vi nå inviterer til er dypt knyttet til begrepet og konseptet SLOW både når det gjelder gjennomsiktighet, kvalitet, arbeidsmetode og ikke minst ønsket om å oppmuntre til å senke farten, stoppe opp og være her og nå. 
 
Innenfor kunstverdenen har Anna Berthelsen vært en foregangsfigur på SLOW og har jobbet med dette begrepet de siste fem årene. SLOW har blitt en signatur for Anna og fungerer som verdigrunnlaget hennes kunstneriske virke. «Slow Bridge» handler om å skape et «landskap» som åpner for refleksjon, senker hvilepuls og tempo hos det forbipasserende publikum. Vi ønsker at disse verdiene skal knyttes til kunstprosjektet.
 

Gjennomføring:
Februar:
  • Lærere og pedagoger inviteres til workshop i Annas atelier for å lære opplegget.  I løpet av 1,5 timer får man informasjon om prosjektet og innføring i selve oppgaven.
  • Hver lærer/ pedagog får med seg tilbake alt materiell til sin gruppe: Oppskrift, fliser og maling. Alt utstyr og opplæring er gratis.
Mars:
  • Kunstprosjektet gjennomføres i skoler og barnehager. Å dekorere av flis med barna tar ca ½ time. Deretter må flisene tørke og steke i vanlig stekeovn.
April:
  • Arbeidene innleveres etter avtale, og monteres i Gravane av Anna Berthelsen og studenter fra UiA.
Juli:
  • Offisiell åpningsarrangement av «Slow Bridge» under første dag av TSR - 25. juli!


Påmelding! Hver gruppe må melde seg på HER!!!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis