Gå til hovedinnhold

Tidlig læring er som renters rente!

Fra Lillebok.no
-"Læring er en selvforsterkende prosess. Jo mer læring på et tidlig tidspunkt, jo mer lærer man etterhvert". 
Professor Mari Rege viser til hvor stor betydning det har for et barn å ha gode språkkunnskaper når man begynner på skolen. Læring vil bli lettere, og det blir lettere å lære nye ting, når man allerede kan noe.
Denne effekten er det flere som har beskrevet, og funnene i forskningen viser at barn fra familier med lav utdanning har dårligere språk når de begynner skolen og kommer dårligere ut som voksne i forhold til både deltakelse i arbeidslivet og på lønns- og kriminalstatistikkene.

Kan vi gjøre noe med dette?
Forskning fra USA og Norge viser at tilgang på gode barnehager jevner ut denne forskjellen!

Professor Rege anbefaler tre tiltak:
  1. Det må ansettes flere førskolelærere enn i dag!Siden rekruttering er vanskelig anbefaler hun å sette opp lønna til førskolelærerne:-) 
  2. Rammeplan for barnehager må inneholde konkrete ferdighetsmål!Siden innholdet i dagens Rammeplan er åpen for tolking i den enkelte barnehage, tror hun at det vil bli store forskjeller barnehagene imellom. Hun antar da også at noen av disse tolkningene vil være lite i tråd med intensjonene. Dermed er tilbudet heller ikke egnet til å utjevne forskjellene for de som vokser opp i en familie med lite stimuli. Hun holder likevel fast på at læring foregår gjennom lek og at et økt fokus på læring ikke står i motsetning til barndommens egenverdi.
  3. Alle 4 og 5 åringer må få gå i barnehage, og den bør være gratis! Blant de barna som i dag står utenfor er det altfor mange av de som  hadde trengt det mest.   
Har samfunnet råd til å la være å investere i tidlig læring? 

Se 16 minutters video med Mari Rege på NHO årskonferanse 2014 - HER!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis