Gå til hovedinnhold

Teknologi og realfag. Vitensenter i vinden...


14-15 februar 2013 var det Utdanningskonferanse i Bergen. "Lekende, lærende og skapende prosesser i barnehagen" var tema. Seks stykker fra Nettbrettprosjektet var på konferanse. (Bilde: deltakerne fra Kristiansand: Bjørg Godtfredsen, Kristin Rosen, Arleen Wintersborg, Karin Strømme, Torhild Bukkholm og Marianne Mydland) Felles har vi interessen for bruk av iPad i barnehagen. Bergensbesøket ble avsluttet med en omvisning på Vilvite senteret. De har et stort program for barnehagene i Bergen. På sørlandet har vi også Vitensenter. Det ligger i Arendal og er absolutt verdt et besøk. Kristiansand kommune vil jobbe videre med et samarbeid for både for skoler og barnehager.

Teknologi og realfag er satsingsområder som er etterspurt i utdanningen. Får barna tilstrekkelig erfaring med digitale verktøy? Er barnehagen med på å utjevne eller å opprettholde de digitale skillene? Rammeplanen har både "natur , miljø og teknikk" og "antall, rom og form" som forstadier til real- og teknologifag i den videre opplæringen. Hvor godt ivaretatt er disse fagområdene i barnehagen?

Knutepunkt Sørlandet i samarbeid med NODE og EYDE nettverkene har tatt initiativ overfor skole og barnehage for å få opp en satsing på teknologi og realfag, inkludert en satsing på fremmedspråk. Dette er ut fra deres behov for å rekruttere og skole og barnehages behov for å være i takt med det samfunnet vi skal utdanne til. Hva trenger samfunnet i framtida? Hva ønsker vi for våre barn for at de skal lykkes? - og hva ønsker vi for Sørlandet for at VI skal lykkes?  Ingen vet hva framtidas yrker heter. Mange av dagens yrker var ukjente for bare få år siden. Det vi vet at det blir behov for, og som vi i dag ser  i mange stillingsannonser, er behovet for kreative, initiativrike, kommunikative mennesker med evne til stadig å tilegne seg ny kunnskap. I barneahagen lærer barna dette i LEKEN! Så enkelt som det, men også så krevende! Leken krever også noe av barnehagens ansatte. Les mer om dette i kompetanseplanen for Kristiansandsbarnehagen HER.

Kommentarer

  1. Bruk oss. Vutensenteret Sørlandet kommer ditt der hvor dere er eller dere kommer til våre utstillinger på bryggekanten i Aremdal.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis