Gå til hovedinnhold

Småbarn i kulda- hvilke hensyn må man ta?

Det er kaldt om dagen, og i barnehagen spør vi oss om det blir for kaldt til at barna kan være ute å leke, eller sove ute? Meterologisk institutt har laget en tabell som viser forholdet mellom vindstyrke og kuldegrader. Jo mer vind, dess kaldere oppleves temperaturen. Noen bruker begrepet effektive kuldegrader.

Tommelfingerregelen for når det er for kaldt å leke ute er -10 grader, men personalet må bruke skjønn. Her må vind og luftfuktighet, såvel som barnets alder og aktivitetsnivå, med i vurderingen. De minste og mest inaktive barna er mest utsatt. Personalet i barnehagen må bruke skjønn og de kan også i stor grad påvirke vurderingen med hva slags påkledning man velger og hvordan barna settes i aktivitet. Familier fra andre kulturer kan trenge ekstra veiledning på dette. HER finner du informasjon oversatt til flere språk. En slik lapp i sekken vil kanskje være nyttig informasjon til flere:-) Det anbefales bruk av kuldekrem for å beskytte barnas kinn og at man med jevne mellomrom kjenner ned i nakken for å føle om de er varme på kroppen. Vær også obs på at svette og blaute barn fort kan bli kalde.

Mange nye barnehager har utesoverom. Her kan det bli kaldt, men det er vindstille. En ovn inne i rommet på de kaldeste dagene vil kunne løse kuldeproblematikken. Barna sover i senger og vogner i et rom uten isolering og med god tilgang på friskluft. Dette utstyret bruker de på utesoverommet på Øvre Slettheia barnehage:
  • Oppå den kalde madrassen legges en lammeskinnsfell.
  • Barnet kles i ulltøy og legges i en dunpose.
  • Over dette pakker de rundt et fleecepledd.
  • Posen snøres igjen slik at bare ansiktet titter ut. 
"Vi har aldri hatt så enkel og god soverutine som nå" sier avdelingsleder Åse Indrebø. "Det er slutt på turning i senga og at de forstyrrer hverandre. Alle ser ut til å finne roen med en gang og synes det er deilig å sove litt".

Barn med astma vil kunne være senitive for kulde, men ikke alle er det. For noen barn vil en forkjølelse være det som utløser astmaen. Det hevdes at sammenhengen  mellom utetemperatur og forkjølelse ikke er så entydig som mange tror. Man vil kanskje heller kunne si at en frisk og kald luft ute vil være renere og bedre, enn en oppvarmet luft inne, der det hostes og nyses i tette rom. 

Norge er et land med fire årstider. Målet må jo være at barna lærer at de forskjellige årstidene kan gi oss ulike opplevelser og kvaliteter. Oppfordringen er at man må bruke skjønn i vurderingen av hvor lenge barna skal være ute og om de skal sove i utesoverommet. Det er i utgangspunktet sunt med kald og frisk luft.  

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis