Artikkel av Ingrid Lund og Marianne Godtfredsen.
Begrepet mobbing brukes med den største selvfølgelighet i skolealder.
Hva er det som får samfunnet til å tro at skolestart fortsatt er markøren for en ny epoke i barns
liv, også når det gjelder utvikling av god psykisk helse? Da er det fristende å spørre seg: Hva
er forskjellen på et barn som avslutter i barnehagen i juni, og som starter på skolen etter to
måneders sommerferie? Forskning viser at mobbing oppstår sjeldent helt plutselig, men utvikler seg over tid. Det er med undring vi registrerer, når det en sjelden gang rettes fokus mot mobbing i barnehagen, at det hovedsaklig ender opp i en debatt om hvorvidt man skal våge å definere en handling som mobbing blant barn på fire og fem år. Debatten blir ofte knyttet til om handlingen(mobbingen) blir utført med en bevisst hensikt. Dan Olweus anerkjente definisjon av mobbing er :
”Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere, rettet mot en som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte, er også mobbing”.
Med bakgrunn i denne definisjonen, ser vi det ikke som avgjørende å diskutere om handlingene er bevisste eller ikke. Det vesentlige er om små barn i barnehagen opplever å ikke kunne forsvare seg mot atferd som oppleves krenkende fra andre barn eller voksne.
Barnehagens rammeplan understreker at barnehagen skal ”fremme positive handlinger som
motvirker avvisning, mobbing og vold.” I en undersøkelse om mobbing i barnehagen knyttet til prosjektet ”Den norske barnehagekvaliteten”, kom det frem at mellom 10 til 20% av barna i barnehagen opplever mobbing daglig eller flere ganger i uken. På tross av dette, er mobbing i barnehagen nærmest fraværende som tema, både i politiske – og samfunnsmessige debatter. Manifest mot mobbing ble på nytt undertegnet av regjeringen Stoltenberg for perioden 2011- 2014. Dette omfatter et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst og læringsmiljø, både i barnehage og skole. Først og fremst handler kampen mot mobbing om at ethvert menneske uavhengig av alder, har rett til å bli møtt med verdighet og respekt.
Samfunnet har for tiden et stort fokus på tidlig innsats. Å ta opp kampen mot mobbing allerede fra barnehagealder bør være et viktig ledd i denne satsingen. James Heckman, nobelprisvinner i økonomi, understreker viktigheten av tidlig innsats der tidlig læring fostrer mer læring, og forsterkes gjennom det han kaller ”multiplikatoreffekten”. Vi vet at små barns sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling står i sammenheng med relasjonelle erfaringer. Gode erfaringer gjennom trygge relasjoner styrker selvbildet, øker trivsel og en positiv utvikling, mens negative erfaringer skaper utrygge barn som må finne sin
måte å mestre hverdagen på.
Dessverre er det mange ungdommer og voksne som kan berette om sine bitre erfaringer fra
barnehage og skole, hvor mobbingen i ettertid har satt sine dype spor av ulik karakter, slik
som sosial isolasjon, en opplevelse av manglende mestring, lav selvfølelse, drop-outs i skolen,
en kriminell løpebane for å nevne noe. En uttalelse fra Kristian på 19 år, som har droppet ut
av videregående opplæring, kan illustrere dette:
”Mobbingen startet lenge før jeg begynte på skolen. Den begynte i barnehagen. De voksne så liksom bare forbi det hele, og sa at jeg bare måtte ta igjen. Men jeg var så redd at jeg hadde ikke sjans til å gjøre noe som helst”
Det er ved at ”de voksne ser forbi det hele” det starter. Verken foreldre eller ansatte i barnehagen, kan overse det faktum at i relasjon til barn er det alltid den voksne som er ansvarlig. Det nytter ikke å skylde på økonomi, travelhet eller ”umulige” barn. Tydelige voksne som ser og som handler, og tar barns atferd på alvor, er utgangspunktet for å skape trygge utviklingsarenaer for små barn.
Mobbing må tas alvorlig fra første stund, - det går ikke over av seg selv. Man kan ikke tillate å innta ”en vent å se holdning”. Det er utarbeidet flere forebyggende programmer for barn under skolealder, som har fokus på utvikling av gode sosiale ferdigheter. Erfaringer viser likevel at det ikke er nok med programmer og planer. Det er fint å jobbe aktivt på et forebyggende plan, man kanskje blir planer og programmer først og fremst effektive, når ansatte våger å sette ord på at mobbing faktisk finner sted i barnehagen. Da må blikket rettes mot den konkrete hverdagen i barnehagen, i leken ute og inne. På samspillet mellom voksne og barn, og på samspillet mellom barna. Refleksjon, observasjon og endringsvilje blir noen av nøkkelbegrepene inn i kampen mot mobbing i barnehagen. Ikke som en enkelt holdningskampanje, men som en kontinuerlig kritisk og åpen analyse av barnehagens indre liv. Det synes også å være behov for et høyere bevissthetsnivå og mer forsking rundt temaet mobbing i barnehagen.
De få forskingsrapportene som finnes på mobbing i barnehagen, konkluderer med at det er lite
kunnskap om mobbing i barnehagen. Det understrekes videre at man trenger mer forskning innenfor dette feltet både når det gjelder omfang, hvilke rutiner barnehagene har for å fange opp mobbing og hvilke tiltak som virker bra. Barna selv, har også ifølge FN`s barnekonvensjon rett til medvirkning på eget liv. Det er derfor viktig at deres stemme blir tatt på alvor og blir gjenstand også for forskningen på dette området. Det er viktig å ha fokus både på mobbere og mobbeofre, når vi jobber med disse utfordringene. Begge parter trenger hjelp og veiledning av tydelige og trygge voksne, som bidrar til å utvikle gode relasjoner og samspillsmønstre som er fundamentet for utvikling av mestring, vennskap og empati. Vi må tørre å ta fatt i denne problematikken allerede i barnehagealder, investere penger til forskning og utvikling av tiltak sammen med barn, foreldre og barnehageansatte. Og sett fra et samfunnsperspektiv:
Det blir god psykisk helse og bedre samfunnsøkonomi av å ikke se forbi små barn.
Begrepet mobbing brukes med den største selvfølgelighet i skolealder.
Hva er det som får samfunnet til å tro at skolestart fortsatt er markøren for en ny epoke i barns
liv, også når det gjelder utvikling av god psykisk helse? Da er det fristende å spørre seg: Hva
er forskjellen på et barn som avslutter i barnehagen i juni, og som starter på skolen etter to
måneders sommerferie? Forskning viser at mobbing oppstår sjeldent helt plutselig, men utvikler seg over tid. Det er med undring vi registrerer, når det en sjelden gang rettes fokus mot mobbing i barnehagen, at det hovedsaklig ender opp i en debatt om hvorvidt man skal våge å definere en handling som mobbing blant barn på fire og fem år. Debatten blir ofte knyttet til om handlingen(mobbingen) blir utført med en bevisst hensikt. Dan Olweus anerkjente definisjon av mobbing er :
”Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere, rettet mot en som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte, er også mobbing”.
Med bakgrunn i denne definisjonen, ser vi det ikke som avgjørende å diskutere om handlingene er bevisste eller ikke. Det vesentlige er om små barn i barnehagen opplever å ikke kunne forsvare seg mot atferd som oppleves krenkende fra andre barn eller voksne.
motvirker avvisning, mobbing og vold.” I en undersøkelse om mobbing i barnehagen knyttet til prosjektet ”Den norske barnehagekvaliteten”, kom det frem at mellom 10 til 20% av barna i barnehagen opplever mobbing daglig eller flere ganger i uken. På tross av dette, er mobbing i barnehagen nærmest fraværende som tema, både i politiske – og samfunnsmessige debatter. Manifest mot mobbing ble på nytt undertegnet av regjeringen Stoltenberg for perioden 2011- 2014. Dette omfatter et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst og læringsmiljø, både i barnehage og skole. Først og fremst handler kampen mot mobbing om at ethvert menneske uavhengig av alder, har rett til å bli møtt med verdighet og respekt.
Samfunnet har for tiden et stort fokus på tidlig innsats. Å ta opp kampen mot mobbing allerede fra barnehagealder bør være et viktig ledd i denne satsingen. James Heckman, nobelprisvinner i økonomi, understreker viktigheten av tidlig innsats der tidlig læring fostrer mer læring, og forsterkes gjennom det han kaller ”multiplikatoreffekten”. Vi vet at små barns sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling står i sammenheng med relasjonelle erfaringer. Gode erfaringer gjennom trygge relasjoner styrker selvbildet, øker trivsel og en positiv utvikling, mens negative erfaringer skaper utrygge barn som må finne sin
måte å mestre hverdagen på.Dessverre er det mange ungdommer og voksne som kan berette om sine bitre erfaringer fra
barnehage og skole, hvor mobbingen i ettertid har satt sine dype spor av ulik karakter, slik
som sosial isolasjon, en opplevelse av manglende mestring, lav selvfølelse, drop-outs i skolen,
en kriminell løpebane for å nevne noe. En uttalelse fra Kristian på 19 år, som har droppet ut
av videregående opplæring, kan illustrere dette:
”Mobbingen startet lenge før jeg begynte på skolen. Den begynte i barnehagen. De voksne så liksom bare forbi det hele, og sa at jeg bare måtte ta igjen. Men jeg var så redd at jeg hadde ikke sjans til å gjøre noe som helst”
Det er ved at ”de voksne ser forbi det hele” det starter. Verken foreldre eller ansatte i barnehagen, kan overse det faktum at i relasjon til barn er det alltid den voksne som er ansvarlig. Det nytter ikke å skylde på økonomi, travelhet eller ”umulige” barn. Tydelige voksne som ser og som handler, og tar barns atferd på alvor, er utgangspunktet for å skape trygge utviklingsarenaer for små barn.
Mobbing må tas alvorlig fra første stund, - det går ikke over av seg selv. Man kan ikke tillate å innta ”en vent å se holdning”. Det er utarbeidet flere forebyggende programmer for barn under skolealder, som har fokus på utvikling av gode sosiale ferdigheter. Erfaringer viser likevel at det ikke er nok med programmer og planer. Det er fint å jobbe aktivt på et forebyggende plan, man kanskje blir planer og programmer først og fremst effektive, når ansatte våger å sette ord på at mobbing faktisk finner sted i barnehagen. Da må blikket rettes mot den konkrete hverdagen i barnehagen, i leken ute og inne. På samspillet mellom voksne og barn, og på samspillet mellom barna. Refleksjon, observasjon og endringsvilje blir noen av nøkkelbegrepene inn i kampen mot mobbing i barnehagen. Ikke som en enkelt holdningskampanje, men som en kontinuerlig kritisk og åpen analyse av barnehagens indre liv. Det synes også å være behov for et høyere bevissthetsnivå og mer forsking rundt temaet mobbing i barnehagen.
De få forskingsrapportene som finnes på mobbing i barnehagen, konkluderer med at det er lite
kunnskap om mobbing i barnehagen. Det understrekes videre at man trenger mer forskning innenfor dette feltet både når det gjelder omfang, hvilke rutiner barnehagene har for å fange opp mobbing og hvilke tiltak som virker bra. Barna selv, har også ifølge FN`s barnekonvensjon rett til medvirkning på eget liv. Det er derfor viktig at deres stemme blir tatt på alvor og blir gjenstand også for forskningen på dette området. Det er viktig å ha fokus både på mobbere og mobbeofre, når vi jobber med disse utfordringene. Begge parter trenger hjelp og veiledning av tydelige og trygge voksne, som bidrar til å utvikle gode relasjoner og samspillsmønstre som er fundamentet for utvikling av mestring, vennskap og empati. Vi må tørre å ta fatt i denne problematikken allerede i barnehagealder, investere penger til forskning og utvikling av tiltak sammen med barn, foreldre og barnehageansatte. Og sett fra et samfunnsperspektiv:
Det blir god psykisk helse og bedre samfunnsøkonomi av å ikke se forbi små barn.
Kommentarer
Legg inn en kommentar