Mindre støy- mindre stress!

Støyen som skader oss, skader ikke nødvendigvis hørselen. Da skal du opp på rockekonsertnivå som gjerne er over 100 desibel. Det er nemlig slik at støy som ikke er så høy at den er skadelig for hørselen, likevel skader helsa.
Støyen i barnehagen kan være der uten at du tenker på den. Kanskje jobber du hele dagen uten å registrere lydnivået rundt deg. Likevel kan denne type støy føre til fysiologiske forandringer i kroppen, som for eksempel økt blodtrykk og økt produksjon av stresshormoner. Langtidseffekten av støy kan bli fysiske sykdomstilstander som for eksempel høyt blodtrykk. Støy kan gjøre oss mer irritable! Vi som jobber i barnehagen har også et ansvar i forhold til støy for de barna som oppholder seg der...

Her kan du lese om andre forhold som spiller inn på lydforhold i barnehagen.

Mange barnehager har "lydøre" på veggen som forteller når lyden er for høy.

Fra Arbejdstilsynet i Danmark følger noen eksempler på enkle tiltak i situasjoner med mye støy:

Spisesituasjonen:
-Fordele spisingen i flere rom.
-Ha samlingsstund før man spiser, slik at barna faller til ro først.
-Fordele de støyende barna ved ulike bord og gi dem faste plasser hver gang.
-Spise når barna selv har lyst.
-Passe på at barna går på do før de spiser.
-Vektlegge den gode samtalen rundt bordet.
-La den voksne sitte med ryggen til nabobordet slik at hun/han blir mer nærværende.
Løpende barn i korridorer:
-Still opp hindringer
-Forby løping / eller skjerme omkringliggende rom og aktiviteter.
-Støydemping i barnehøyde
Støy i garderoben:
-Små grupper av gangen som kler av og på seg
-La barna ta på tøy selv og la dem få god tid
-De store barna hjelper de små
-Lave stoler til de ansatte

Noen som har andre gode tips de selv har prøvd ut? Skriv en kommentar!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen