20. feb. 2017

Den gode overgangen mellom barnehage og skole!


Barn skal oppleve et godt læringsmiljø fra første dag på skolen. Derfor må barnehage og skole samarbeide godt om overgangen for det enkelte barn og sørge for en god sammenheng også i innhold.

Akkurat når det gjelder sammenheng i innhold er vel der vi har mest å hente, sa en av rektorene på en barneskole i Kristiansand. Dette kom fram på ledermøte 16.februar 2017 som kommunale og private barnehager hadde sammen med rektorer, styrere og ledere i SFO. Disse ble satt sammen i grupper etter en innledning fra førsteamanuensis Hilde D. Hogsnes. Hun har i sin forskning tatt barnets perspektiv og undersøkt hvordan pedagogiske ledere, førsteklasselærere og SFO lederes prioriterer tiltak som skal gi gode overganger og opplevelser. Hun fulgte også 15 barn i overgangen fra barnehage til SFO og skole. Gjennom samtaler, observasjoner og barnas egne bilder fra barnehagen, SFO og skolen fikk hun et unikt innblikk i barnets opplevelse av overgangen. Forberedelser fra alle parter er viktig! SFO må involveres - det er der barna kommer først når de begynner på skolen! Grenseobjekter av stor betydning. Det kan være en bok som finnes både i barnehagen og i klasserommet- som eksempelet med Lille Larven Aldrimett. Et kjent tema fra barnehagen som er gjenkjennelig i skolen kan være med på å gi barnet mening i oppstarten.

Det er menge små enkle grep som kan bidra til å gjøre en stor forskjell. Flere av eksemplene fra både Hogsnes og fra gruppearbeidene minnet på å være obs på de barna som begynner på skolen uten å kjenne noen andre barn, ofte i klasse med en flokk barn fra en nærliggende barnehage. Disse må hjelpes inn i lek og etablering av vennskap. Kunnskap om det enkelte barn er viktig for skolen i oppstarten. i Kristiansand kommunes rutiner ligger både overgangsskjema og årshjul for samarbeid. Bydelene utfordres til å jobbe videre med å videreutvikle et godt samarbeid både om barna og om innholdet. Her finner dere nettsidene med  mer info slik for å skape en RØD TRÅD i barnas utdanningsløp.   

17. feb. 2017

Lær barna å bli nysgjerrigper!


Når vi får se bildene av en hval som har magen full av plastsøppel vekkes miljøinteressen hos mange. Mange barnehager har jobbet med natur og miljø både gjennom grønt flagg og som en del av en miljøsertifisering. Et forskningsprosjekt har undersøkt hva som må til for at barn skal bry seg om miljøet? Hvor mye skjønner barnehagebarn av aktiviteter og hendelser knyttet til bærekraft hjemme og i barnehagen?

For å finne svar, intervjuet de 20 barnehagebarn i femårsalderen fra Stavanger og 20 barnehagebarn fra Queensland i Australia. Det viste seg at barna i begge landene hadde en begrenset forståelse av begrep som natur, miljø, søppel og kompost. Det var også store forskjeller mellom de enkelte barns forståelse. Likevel så forskerne at det var klare forskjeller mellom de to landene.

De australske barna svarte oftere ved å vise til en større sammenheng. Forskerne tror det kan henge sammen med at den australske rammeplanen for barnehager legger vekt på at barna skal undersøke og stille spørsmål for å forstå sammenhenger. Dette kalles inquiry-basert læring også kalt NYSGJERRIGPER-METODEN. Metoden er har hatt stor suksess i skolen og er en del av Kristiansand kommunes satsing som Realfagskommune. Det handler om å stille spørsmål sammen med barna og å undersøke for å finne svar på disse. Andre kjennetegn ved metoden er:
  • at den involverer både barn og voksne i læringsprosessene
  • at det er vekt på faglige samspill mellom barn og voksen og mellom barna seg imellom
  • at aktivitetsprosessen skal føre til ny kunnskap og en dypere forståelse
  • at den er like mye en holdning som en metode: Det viktige er å verdsette hverandres evner
  • at refleksjoner om selve læringsprosessen og sammenhengene kan skjerpe oppmerksomheten om det som gjøres. 
Les mer om forskningen på miljøbevissthet i barnehagen her!

1. feb. 2017

1.mars - frist for å søke barnehageplass!


Barnehagene i Kristiansand har et felles hovedopptak. Det er viktig at alle foreldre er klar over at det er 1.mars som er dato for å søke barnehageplass eller  å søke om overflytting til en annen barnehage. Kommer søknaden etter fristen har de ikke lenger rett på barnehageplass. Sjansen for å finne en ledig plass i nærheten av bostedet er dårligere for de som søker etter fristen, hvis det er noen ledige.

I barnehagen får barna venner og lærer språk. Jo tidligere start i barnehagen desto bedre utbytte har. Det tar fem til syv år å lære et nytt språk/ skolespråk.

Kommunen vil fram mot 1.mars prøve å nå ut med dette budskapet i ulike kanaler. Kjenner du foreldre som trenger barnehageplass så minn dem på fristen 1.mars.
Her søker du om barnehageplass eller om å bytte barnehage!

23. jan. 2017

Vennskap og gode relasjoner i barnehagen


Hvis vi spør barn om hva som er det viktigste i barnehagen så svarer de at det er å ha noen å leke med. Det å ha venner er det aller viktigste! Foreldrene svarer det samme. Vennskap er sentralt for vår emosjonelle, sosiale og moralske utvikling. Det å ha én eller flere vennerelasjoner er derfor en viktig del av barnehagelivet. Venner bidrar til tilhørighet, meningsskaping, trivsel, humor og ikke minst glede. Les mer om vennskap og relasjoner HER! Der finner du også teksten og link til lydfil, slik at barna kan synge med bakgrunnsmusikk.

Denne musikkvideoen startet opp ledermøte i Kristiansandsbarnehagen 9.01.17. Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger har laget videoen og deler både tekst og lydfil. Dette blir vel en hit i barnehagene framover?

22. nov. 2016

Like muligheter for gutter og jenter i barnehagen?

I barnehagenes T1 og T2 undersøkelse fra FLiK prosjektet, vises en signifikant forskjell på jenter og gutters opplevelse av trivsel. Det er også forskjell mellom kjønnene på faglig utbytte. Jentenes språklige ferdigheter vurderes høyt og de blir vurdert som sosiale barn med en god atferd. Guttene får mer nedslående resultater. Når vi snakker om likestilling i 2016, så er det kanskje guttene som bør få mesteparten av vår oppmerksomhet? 

NIFU har gjennomført en undersøkelse for å finne ut status i barnehagenes arbeid med likestilling mellom kjønnene. 

Selv om rammeplanen er under revidering, vil formålet bestå. Rammeplanen sier: 
Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter.

Hvordan er barnehagen med på å danne barns identitet som jenter og gutter? Det er lett å behandle barn kjønnstereotypt uten å mene det. Det fant de også ut i dette spennende doktorgradsarbeidet i Sverige. Er det slik at jenter får høre at de har englehår og fine støvler, mens guttene får høre at de er sterke og tøffe på håret? Og hva med de barna som ikke passer helt inn i jente- og guttekategoriene? De som forstyrrer vår (og foreldres) forutinntatte oppfatninger av kjønn? Sikrer vi like gode utviklingsmuligheter for ALLE barn?


Observasjoner i barnehager der man tilogmed var bevisste på å ikke behandle barn ut fra kjønn, fant likevel en forskjell på hvordan man bekreftet barn. Jentene ble i større grad omtalt og behandlet som en gruppe, og guttene blir oftere sett som enkeltindivider. 


Skaper slik praksis et godt læringsmiljø?