28. apr. 2017

KORT OM den nye Rammeplanen 2017

Den nye rammeplanen er......
  • barnehagens "grunnlov" som bestemmer hva barn skal oppleve og lære i barnehagen, uansett hvor i landet de bor.
  • kortere enn den gamle.  
  • mer tydelig på hva personalet skal gjøre for at barna skal trives og utvikle seg.
  • nulltoleranse for mobbing i barnehagen er tema i den nye rammeplanen.
  • bygger på vår barnehagetradisjon der leken har en sentral plass.  
  • mer systematisk arbeid med mangfold, språk og vennskap i barnehagen
  • overganger , også oppstart i barnehagen er viktig tema.
  •  
  • arbeid med digitale er gått fra "bør" til SKAL.
  • arbeidet med ny rammeplan har foregått over flere år med stort engasjement fra fagfeltet.
  • barnehagene må ha kompetente ansatte for å innfri kravene i ny rammeplan derfor blir det satsing på å utdanne flere barnehagelærer og styrke pedagognorm og bemanningsnorm.
  • en trykket rammeplan sendes ut til ALLE ANSATTE i august (spiralhefte med notatsider)
  • FRAM TIL DA KAN DU LESE DEN HER
Ny rammeplan innebærer at barnehager må bruke tid på å reflektere rundt innholdet og ta i bruk ny rammeplan, og at barnehagemyndigheter og eiere må sette seg inn i innholdet.

Udir lager mye ressurser som følger den nye rammeplanen
På nettsidene vil dere også finne oppdatert veilednings- og støttemateriell som dere kan velge å bruke hvis dere ønsker det.  På noen temaer er det kanskje en film, andre steder kan det være forskning som er ekstra relevant, og andre temaer egner seg kanskje bedre for refleksjonsspørsmål. Dette finner du her! 

Plakatgenerator
Ny rammeplan tar steget inn i framtida på flere måter. Nettsidene til Udir vil etter hvert inneholde en plakatgenerator som kan brukes for å konkretisere mål og planer i tråd med rammeplanen. Tanken er at dere i barnehagene kan reflektere sammen om hvordan dere vil ta rammeplanen i bruk, og la refleksjonene munne ut i plakater som kan henges opp på veggen, legges ved ukeplaner eller deles på annet vis. Hvis dere vil kan dere også ta bilde av plakaten og dele den med hverandre i sosiale medier med hashtaggen #rammeplanipraksis. Dette kan du lese mer om på bloggen til Udir,  HER!

Implementering
Plakatgeneratoren og veiledningsmateriellet er helt i tråd med "implementeringsguru" Pål Rolands tanker om hvordan få rammeplanen til å bli levende i praksis. Lån gjerne noen tips til hvordan barnehagen skal få til dette fra denne veilederen fra Stavanger.

Gratulerer! - du har nå startet opp arbeidet med å få rammeplanen til å virke!
Lykke til!



29. mar. 2017

Ny rammeplan kommer i slutten av april

Udir melder at ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vil foreligge i slutten av april. Den skal ikke opp til politisk behandling men fastsettes av Kunnskaps departementet. Rammeplanen er nå under bearbeiding etter en bred høringsrunde på dette forslaget.
- Vil det bli store endringer i forhold til forslaget?
- I slutten av april vet vi svaret.

25. feb. 2017

Ny film om barndom og livet i barnehagen.


Er dette barnas høringssvar på den nye rammeplanen? Barndom, heter Margareth Olins nyeste film. Se denne samtalen mellom Margareth Olin og to barnehagelærere som har sett filmen. Margreth Olin fulgte en barnehage i ett år i sin nye dokumentarfilm «Barndom». "Jeg tror filmen vil reise spørsmål om når det er riktig å begynne på skole, hvor stor medvirkning barn skal ha i sin egen dannelse og utdannelse, og hvilken plass praktiske og estetiske fag skal ha" sier Olin. Filmen har premiere 3.mars. 
Skal barnehagens personalgruppe se filmen? 
Se traileren for filmen her: 

20. feb. 2017

Den gode overgangen mellom barnehage og skole!


Barn skal oppleve et godt læringsmiljø fra første dag på skolen. Derfor må barnehage og skole samarbeide godt om overgangen for det enkelte barn og sørge for en god sammenheng også i innhold. Vi må skape den røde tråden mellom barnehage, SFO og skole.

"Akkurat når det gjelder sammenheng i innhold er vel der vi har mest å hente", sa en av rektorene på en barneskole i Kristiansand. Dette kom fram på ledermøte 16.februar 2017 som kommunale og private barnehager hadde sammen med rektorer, styrere og ledere i SFO. Disse ble satt sammen i grupper etter en innledning fra førsteamanuensis Hilde D. Hogsnes. Hun har i sin forskning tatt barnets perspektiv og undersøkt hvordan pedagogiske ledere, førsteklasselærere og SFO lederes prioriterer tiltak som skal gi gode overganger og opplevelser. Hun fulgte også 15 barn i overgangen fra barnehage til SFO og skole. Gjennom samtaler, observasjoner og barnas egne bilder fra barnehagen, SFO og skolen fikk hun et unikt innblikk i barnets opplevelse av overgangen. 

Forberedelser fra alle parter er viktig! SFO må involveres - det er der barna kommer først når de begynner på skolen! Grenseobjekter av stor betydning. Det kan være en bok som finnes både i barnehagen og i klasserommet- som eksempelet med Lille Larven Aldrimett. Et kjent tema fra barnehagen som er gjenkjennelig i skolen kan være med på å gi barnet mening i oppstarten.

Det er en mengde små grep som kan bidra til å gjøre en stor forskjell. Flere av eksemplene fra både Hogsnes og fra gruppearbeidene, minnet på å være obs på de barna som begynner på skolen uten å kjenne noen andre barn, ofte i klasse med en flokk barn fra en nærliggende barnehage. Disse må hjelpes inn i lek og i etablering av vennskap.

Kunnskap om det enkelte barn er viktig for skolen i oppstarten. i Kristiansand kommunes rutiner ligger både overgangsskjema og årshjul for samarbeid. Bydelene utfordres til å jobbe videre med å videreutvikle et godt samarbeid både om barna og om innholdet. Her finner dere nettsidene med  mer info for å skape en RØD TRÅD i barnas utdanningsløp.   

17. feb. 2017

Lær barna å bli nysgjerrigper!


Når vi får se bildene av en hval som har magen full av plastsøppel vekkes miljøinteressen hos mange: Hva er det vi ser? Hvordan har dette skjedd? Hvor kommer plasten fra? Hva kan vi gjøre for å hindre at det skjer igjen? Både barn og voksne blir nysgjerrige!

Mange barnehager har jobbet med natur og miljø både gjennom grønt flagg og som en del av en miljøsertifisering. Et forskningsprosjekt har undersøkt hva som må til for at barn skal bry seg om miljøet? Hvor mye skjønner barnehagebarn av aktiviteter og hendelser knyttet til bærekraft hjemme og i barnehagen?

For å finne svar, intervjuet de 20 barnehagebarn i femårsalderen fra Stavanger og 20 barnehagebarn fra Queensland i Australia. Det viste seg at barna i begge landene hadde en begrenset forståelse av begrep som natur, miljø, søppel og kompost. Det var også store forskjeller mellom de enkelte barns forståelse. Likevel så forskerne at det var klare forskjeller mellom de to landene.

De australske barna svarte oftere ved å vise til en større sammenheng. Forskerne tror det kan henge sammen med at den australske rammeplanen for barnehager legger vekt på at barna skal undersøke og stille spørsmål for å forstå sammenhenger. Dette kalles inquiry-basert læring også kalt NYSGJERRIGPER-METODEN. Metoden er har hatt stor suksess i skolen og er en del av Kristiansand kommunes satsing som Realfagskommune. Det handler om å stille spørsmål sammen med barna og å undersøke for å finne svar på disse. Andre kjennetegn ved metoden er:
  • at den involverer både barn og voksne i læringsprosessene
  • at det er vekt på faglige samspill mellom barn og voksen og mellom barna seg imellom
  • at aktivitetsprosessen skal føre til ny kunnskap og en dypere forståelse
  • at den er like mye en holdning som en metode: Det viktige er å verdsette hverandres evner
  • at refleksjoner om selve læringsprosessen og sammenhengene kan skjerpe oppmerksomheten om det som gjøres. 
Les mer om forskningen på miljøbevissthet i barnehagen her!