22. nov. 2016

Like muligheter for gutter og jenter i barnehagen?

I barnehagenes T1 og T2 undersøkelse fra FLiK prosjektet, vises en signifikant forskjell på jenter og gutters opplevelse av trivsel. Det er også forskjell mellom kjønnene på faglig utbytte. Jentenes språklige ferdigheter vurderes høyt og de blir vurdert som sosiale barn med en god atferd. Guttene får mer nedslående resultater. Når vi snakker om likestilling i 2016, så er det kanskje guttene som bør få mesteparten av vår oppmerksomhet? 

NIFU har gjennomført en undersøkelse for å finne ut status i barnehagenes arbeid med likestilling mellom kjønnene. 

Selv om rammeplanen er under revidering, vil formålet bestå. Rammeplanen sier: 
Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter.

Hvordan er barnehagen med på å danne barns identitet som jenter og gutter? Det er lett å behandle barn kjønnstereotypt uten å mene det. Det fant de også ut i dette spennende doktorgradsarbeidet i Sverige. Er det slik at jenter får høre at de har englehår og fine støvler, mens guttene får høre at de er sterke og tøffe på håret? Og hva med de barna som ikke passer helt inn i jente- og guttekategoriene? De som forstyrrer vår (og foreldres) forutinntatte oppfatninger av kjønn? Sikrer vi like gode utviklingsmuligheter for ALLE barn?


Observasjoner i barnehager der man tilogmed var bevisste på å ikke behandle barn ut fra kjønn, fant likevel en forskjell på hvordan man bekreftet barn. Jentene ble i større grad omtalt og behandlet som en gruppe, og guttene blir oftere sett som enkeltindivider. 


Skaper slik praksis et godt læringsmiljø? 


17. nov. 2016

Det er for mange regler i barnehagen!

En ny doktoravhandling konkluderer med at mange av reglene i barnehagen er til for de voksne. Alle barnehagene i denne undersøkelsen praktiserte en eller annen form for timeout eller flytting av barn som var urolige. Å flytte barn ut av barnegruppa for å sitte i garderoben og "tenke seg om", eller andre former for "skammekrok" er gammeldags og gir antagelig ikke noen effekt sier førstelektor Lisbeth Ljosdal Skreland.
Studien har slått fast hennes mistanke om at barnehagen er regelstyrt, men reglene er mildere i dag enn før. Regler er forankret i viktige verdier, for eksempel at en har ansvaret for barn som ikke er ens egne, sier Skreland. Hun understreker at hun har stor tro på at barnehagene utvikler seg i riktig retning. Mange av de jeg møtte i dette arbeidet, kunne snakke strengt og irrettesettende til barna, men også da snakket de vennlig, varmt og med kjærlighet i stemmen, seier Skreland.
Les den interessante artikkelen om hennes forskning HER!

1. nov. 2016

Skole og barnehage - flere pedagogiske likheter enn du tror?

Grunnleggende ferdigheter i skolen er ikke fag, men ferdigheter som trengs i alle fag. Derfor er det så viktige ferdigheter. Grunnleggende ferdigheter utvikles gjennom arbeidet med alle fag i skolen, matematikk, musikk, naturfag, osv. I barnehagen skal vi også tenke alle fagområdene når vi for eksempel snakker om språklig kompetanse hos barna. Denne utvikles gjennom lek og samvær og i alle barnehagens aktiviteter. 

25. okt. 2016

Språkstandard - TRAS digital - en del av standarden for språk i Kristiansand?

En språkstandard for Kristiansandsbarnehagen? Trenger vi det?
Rammeplan for barnehagen sier at «Alle barn må få et rikt og variert
språkmiljø i barnehagen”. Nasjonale og lokale føringer utpeker språk som et hovedsatsingsområde for barnehagen. I kompetanseplanen SKUP har dette vært et satsingsområde siden 2008. Fra 2012 er det språk og lek, med basis i et
godt læringsmiljø som er førende for kompetanseutviklingen. Det er i de
siste årene fremhevet som viktig for utviklingen av barnehagens kvalitet
at barnehagene jobber mer systematisk og forskningsinformert. Resultater fra FLiK kartleggingen viser at det er store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene.

På bakgrunn av dette innføres det fra januar 2017 en standard for barnehagene knyttet til språk. Lederne i de private og kommunale barnehagene vært med å prege innholdet i standarden. Målet er å sikre kvaliteten på læringsmiljøet med verktøy som er kjente og gjennomprøvde. Standarden beskriver tiltak barnehagen skal gjøre både på system og individnivå. Tiltakene i standarden involverer både barn, foreldre og ansatte i barnehagen. 
Les mer HER!
TRAS er lagt inn som et verktøy i den nye standarden. De kommunale barnehagene i Kristiansand skal nå bruke TRAS digital. Her er en lynrask innføring i hvordan den fungerer:

 Mer om TRAS får du på kurset om SPRÅKSTANDARD, 21.november kl.18- 21 i Nils Henrik Aabels hus. Påmelding her

21. okt. 2016

Ny rammeplan for barnehagen er nå ute på høring.

Ny rammeplan for barnehagen er nå ute på høring. Her er det lagt opp til en bred høringsrunde. Det er faktisk slik at du, -alle som vil, kan gi en høringsuttalelse til dette utkastet til ny rammeplan. Les høringsbrev og selve rammeplanen HER!
Noen er raske med å sette seg inn i endringene i ny rammeplan. Nina Bølgan skriver på sin blogg at vi går fra bør til SKAL når det gjelder tilgangen på digitale verktøy i barnehagen. 
"Under fagområdene nevnes teknologi og digitale verktøy som materiell og utstyr som barnehagen skal ha. Personalet i barnehagen skal legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer. Slik jeg forstår det gjelder dette alle fagområder, selv om teknologi og digitale verktøy bare er nevnt spesielt under noen fagområder. I fagområdet ”Natur, miljø og teknikk” er teknikk erstattet med teknologi, og dermed er dette fagområdets ansvar for teknologi blitt mye tydeligere. Barna skal altså både få opplevelser og erfaringer i naturen og med teknologien." Les mer HER!